Kunstig intelligens (AI) er ikke lenger forbeholdt Silicon Valley og algoritmene bak strømmetjenestene våre. Den er nå på full fart inn i kroppens domene – helse, velvære og biohacking (som begynner å bli et etablert begrep), og det endrer hvordan vi forstår og optimaliserer både behandling og kroppens ytelse og velvære. For teknologiinteresserte, spesielt voksne menn som allerede er opptatt av gadgets, wearables og ytelsesmåling, åpner dette for en ny dimensjon av personlig teknologi.
Fra big data til personlig behandling
Tradisjonelt har helsetjenester vært reaktive; man behandles etter man kjenner på symptomer. Lege og longevity-ekspert Peter Attia kaller det: Medisin 1.0. Man blir syk, oppsøker lege og får en standard behandling. AI kan næmest snu dette på hodet ved å bruke prediktiv analyse: algoritmer kan trenes opp med enorme datamengder og lærer å se mønstre før et problem oppstår. Dette brukes i dag for å forutsi alt fra hjerterisiko til søvnapné, lenge før du selv merker symptomer.
Attia mener vi må over på et nytt paradigme, Medisin 2.0, hvor det handler om forebygging. Teknologiske enheter kan virkelig være en gamechanger for dette.
Det virkelig interessante kan begynne å skje når AI-systemene kobles med data fra dine egne enheter: smartklokker, Oura-ringer, HRV-trackere og lysterapi-paneler. Nå kan AI ikke bare gi generelle råd, men justere anbefalinger og behandling i sanntid, basert på akkurat din fysiologi. Vi er ikke veldig langt unna å kunne gjøre dette i praksis.
AI + wearables = sanntids biofeedback
Vi er i ferd med å gå fra manuell dataanalyse til automatisert optimalisering. Her er noen eksempler:
- Søvn: Basert på HRV, puls, pustemønstre og temperatur kan AI forutsi søvnkvalitet – og anbefale tiltak som rødlysterapi før leggetid eller temperaturjustering i rommet.
- Restitusjon: Treningsappen din kan foreslå lysbehandling eller EMS (elektrisk muskelstimulering) fordi AI har sett at du har redusert HRV og lav restitusjon.
- Kognitiv støtte: EEG-hodebånd kombinert med AI kan avdekke mental tretthet og foreslå mikropauser, meditasjon eller eksponering for nærinfrarødt lys.
Dette er ikke lenger sci-fi. Produkter fra blant annet Whoop, Garmin og Apollo Neuro integrerer allerede disse dataene – og utviklingen går raskt.
Når kroppen blir et system
En AI-drevet helsehverdag kan gjøre kroppen om til et justerbart system. Den overvåkes, optimaliseres og tilpasses, akkurat som en bil med sensorer. Og for mange menn med interesse for data, ytelse og kontroll, er dette en tilnærming som gir mening. Det er biohacking på høyt nivå. Det er først når dette settes ordentlig i system at vi virkelig har «hacket» vår biologi.
Vi snakker ikke om å fjerne legen. Men det handler om å bruke teknologi for å ta smartere valg tidligere. Være føre var. Forebygge i stedet for å reparere.
Utfordringer og ansvar
Vi må likevel ikke glemme utfordringene, som personvern, datakvalitet og falsk trygghet. Når AI gir helseråd, må det være basert på valide data og gjennomtenkt analyse. Det krever god regulering og transparente algoritmer.
Per i dag er det mye hallusinasjon i AI-ene, og det vil kreves at de trenes godt for å unngå det som kan bli fatale feil. Enda kan vi ikke helt stole på AI. Men retningen er tydelig: AI vil ikke erstatte helsevesenet, men gjøre deg til en mer aktiv og informert deltaker i det. AI er et enormt effektiviseringsverktøy.
Konklusjon
Kunstig intelligens og helse er ikke lenger separate verdener. Når AI møter wearables og teknologi, får vi et nytt paradigme: personlig helseteknologi som ikke bare samler data, men handler på dem.
For den som allerede liker å måle, teste og optimalisere, er dette gode nyheter. Vi tenker at fremtiden er ikke bare digital. Den er biologisk først og fremst, men også datadrevet.
