Tags 1280x960 – 2

Slik bruker du tags til din fordel – og unngår vanlige feil

Tags – på norsk best oversatt til emneknagger – kan være et effektivt verktøy for både SEO og brukervennlighet. Så hvorfor bruker så mange dem feil?

Som innholdsrådgiver og blogger elsker jeg tags. Rett og slett fordi få verktøy kan gi så stor verdi gjennom så liten innsats som tags: Med et par–tre tastetrykk kan jeg kuratere tematiske samlinger av artikler eller blogginnlegg, og skape en ny, verdifull landingsside og trafikkdriver.

Likevel er det få verktøy som blir så misforståtte som tags, eller emneknagger hvis vi skal holde oss til norsk.

eksempel på feil bruk av tags

Emneknaggene til Medier24s artikkel om Märthas Louises sjamankjæreste. Hvilken av Durek Verrett-sidene vil du velge?

 

Se bare på dette eksempelet fra Medier24, en Kjetil Rolness-kommentar om VGs dekning av Märtha Louises nye kjæreste.

Knaggene VG, Kjetil Rolness og prinsesse Märtha Louise er fornuftige – det er temaer/skribenter som leserne godt kan tenkes å ville lese mer om. Det samme er sikkert knaggen som gir leseren tilgang til alt nettavisa har publisert om Märthas sjamankjæreste Durek Verrett.

Men hvis taggen Durek Verrett peker til Märthas nye kjæreste, hvem er så «sjaman Durek Verrett»? Eller omvendt: Fins det en annen Durek Verrett i Medier24s arkiver som ikke er sjaman, men for eksempel redaktør, matanmelder eller en mediekritisk blikkenslager?

Svaret er «nei». I stedet er dette bare ett av altfor mange eksempler på hvordan norske nettpublisister misbruker mulighetene emneknagger gir.

I dette innlegget vil jeg gi en slags guide i hvordan og hvorfor du bør bruke tags, og hvilke fallgruver du bør unngå. Men aller først, la oss starte med det grunnleggende.

Hva er tags / emneknagger?

Tags er en av to vanlige måter for å organisere innholdet på en nettside. Den andre måten er kategorier. På samme måte som kategoriene får taggen/emneknaggen en egen landingsside hvor alt innholdet om samme tematikk, vises. (Forutsatt at du har brukt verktøyet riktig.)

taggen Durek Verrett

Slik ser Medier24s tagside for Durek Verret ut.

 

Dermed får du muligheten til å legge kuraterte tagsider i menyen, lenke til dem fra andre artikler/blogginnlegg, og bruke dem til å tiltrekke både organisk og betalt trafikk. Mange nettsider er også designet slik at knaggene til hver enkelt side vises automatisk over eller under innlegget.

Utover det, er det enklest å forklare hva tags er gjennom å sammenligne dem med kategorier.

Hva er forskjellen mellom tags og kategorier?

skjermbilde kategorier i WordPress

Standardløsningen for å velge kategorier i WordPress.

Kategorier er hierarkiske mens tags ikke er det. Det betyr at en artikkel i underkategorien «Løpesko» automatisk også vil ligge i hovedkategorien «Sko». Mange CMS-er, som WordPress, krever at alle innlegg skal tilhøre en kategori, og putter resten i sekkeposten «Uncategorized». Det er derimot frivillig å legge til emneknagger.

Det er vanlig å anbefale at hver artikkel kun tilhører én kategori, mens den kan tilhøre flere tags.

Dermed står vi igjen følgende sammenfatning, billedlig forklart:

Tags og kategorier enkelt forklart

Si at du har velvoksen boksamling som du skal sortere i bokhylla. Du har bare ett eksemplar av hver bok.

Hvor begynner du? Sorterer du etter forfatter, tematikk, sjanger, land, utgivelsesår eller farge på bokryggen?

Dette kan sammenlignes med valget av kategorier på nettsida.

Valget gir en enkel og forståelig systematisering, men innebærer også sterke begrensninger. Velger du å stille bøkene opp etter sjanger, vil Jon Michelets «En sjøens helt»-romaner stå et helt annet sted enn Michelets sakprosabøker om VM i fotball og krimbøkene i Thygesen-serien. Stiller du dem opp etter forfatter, mister du muligheten til å holde fotballbøkene dine samlet.

Men en nettside er ikke en bokhylle. Her kan samme artikkel stilles opp flere steder. Dermed kan du stille opp de samme bøkene i kategoriene «krim», «romaner» og «sakprosa» og i tematiske emneknagger/tags som «fotballbøker», «bøker om krigsseilerne» og «Jon Michelet».

Hvorfor bør du bruke emneknagger?

Hierarkiet av kategorier bør selvfølgelig være så gjennomtenkt som mulig. Men uansett vil det av og til føles som en hemsko. Driver du en treningsblogg med hovedkategoriene styrke, kondisjon og teknisk trening, vil du før eller senere ønske å samle alle treningstipsene du har innen f.eks. langrenn.

Slike samlinger vil ikke bare være nyttige for leseren. De vil også gjøre deg synlig på nye søk, hvor enkeltartikler om f.eks. spenstøvelsen harehopp ikke har sjanse til å nå opp.

Tag vs. samleartikkel

Du kan selvfølgelig velge å heller lage samleartikler om viktige temaer. Dette vil ofte gi enda bedre uttelling SEO-messig enn emneknagger, spesielt hvis ikke nettsidedesignet ditt tillater en nokså utførlig tekst forut for de automatisk genererte utlistingene av artikler.

Motargumentet – og dermed argumentet for heller å bruke tags – er at artiklene krever mye mer ressurser, spesielt til vedlikehold. For hvilke rutiner har dere for å sikre at den nye artikkelen om «Estilhopp» bygges inn i samleartikkelen om langrennstrening?

Fordeler med emneartikler

  • Gir full kontroll over rekkefølgen tipsene kommer i.
  • Lettere å legge inn og plassere ønskede bilder.
  • Gjør det mulig å skrive lange introtekster på emnesidene, uavhengig av nettsidedesignet.

Fordeler med emneknagger

  • Krever nesten ingen ressurser å sette opp.
  • Nesten fullstendig vedlikeholdsfritt, selv når nettstedet blir stort. Nye artikler om temaet tas inn automatisk.
  • Artikkelutlistingen er trolig bedre designet for å drive leseren videre enn artikkelmalen er.
silly season serie a

VGs dekning av «Silly Season» (sommerens fotballoverganger) viser hvorfor tags kan være effektive. Med et par tastetrykk kan leseren få oversikt over alle overganger i f.eks. italiensk Serie A, eller AS Roma.

5 vanlige emneknagg-feil

Som nevnt innledningsvis er det ofte frustrerende å se hvordan også profesjonelle aktører bommer grovt på bruken av emneknagger. La det ellers helt ok innlegget «5 gode San Francisco-tips» på Ving-bloggen være utgangspunkt. Der har de begått de fleste klassiske feilene.

Eksempel på dårlig bruk av tags

Forstår du logikken bak valget av emneknagger til denne artikkelen? Det gjør ikke jeg.

 

1. Bruker tag for å nå synonymer

Medier24 gjorde det med sjamankjæresten, Ving gjør det med reisetipsene. Taggene «Hva bør man gjøre i San Francisco» og «ting å gjøre i San Francisco» er begge like sannsynlige søk som «San Francisco tips». MEN: Hvis noen skulle finne på å klikke seg videre fra artikkelen til tagsidene, vil de bare bli irriterte. Det blir sikkert Google også. Eller som våre eksperter på søkemotoroptimalisering sier: Google vil anse tagsidene som tynt og muligens duplisert innhold, og bruke sine begrensede crawle-ressurser på feil sider. Hvis det er mange slike sider på nettstedet, blir resultatet at store deler av bloggen rangerer litt dårligere enn den ellers kunne.

sjaman durek verrett tagside

Tagsiden til Sjaman Durek Verrett lister opp andre artikler enn taggen Durek Verrett – uten at det virker tilsiktet.

 

En annen effekt er at bruken av taggene blir tilfeldig. Knaggen «Durek Verrett» lister for eksempel ikke opp de samme artiklene som «Sjaman Durek Verrett» – og ingen av dem lister opp samtlige. Dermed blir begge emnesidene dårligere enn de kunne ha vært.

2. Oppretter tag for en kategori

Liste over byer som heter San Francisco

Det er mange byer som heter San Francisco. Derfor er det kjekt å ha en kategori- og URL-struktur som plasserer innholdet i USA.

Ving-eksempelet blir ikke bedre av at «San Francisco» også er en egen kategori på samme blogg. Dette er en vanlig feil som mange nettstedeiere gjør, men like fullt en feil. Resultatet blir her at de får to (i dette tilfellet tre) identiske utlistinger av artikler – altså duplisert innhold. Siden kategoriene er hierarkiske – og det fins en kategori som heter USA – burde selskapet i dette eksempelet ha gått for underkategori. (Akkurat her burde de strengt tatt ha droppet også den, siden kategorien kun inneholder én artikkel.)

3. Bruker tag for å utheve vilkårlig innhold

Søkemotorene legger stor vekt på hovedtittelen når de skal rangere søkeresultater. Det betyr likevel ikke at «Billetter til Alcatraz» er en relevant knagg for et innlegg med 5 tips til San Francisco. Og «Hva er en cruffin»? Ikke vet jeg. Men en cruffin er i hvert ikke fall en side som kun har til hensikt å peke til den nevnte reiseguiden. Det skjønner jeg. Og det skjønner garantert også Google.

4. Glemmer å bruke emneknaggene

Hvis du først har opprettet en tag, må du bruke den. Ellers resulterer knaggen i at artikler gjemmes bort i stedet for å framheves. Vi så det i Durek Verrett-eksempelet, og det samme er tilfelle i «vår» San Francisco-artikkel. «Storbyferie i USA» – for så vidt en legitim samling – inneholder bare én artikkel. At bloggen også har innlegg om både New Orleans, New York og Boston, blir dermed en godt skjult hemmelighet for lesere som klikker seg inn på emneknaggen. Resultatet blir fort et inntrykk av at «storbyferier i USA, det kan de ikke», altså det motsatte av hva selskapet ønsker og fortjener.

5. Lager tynne tags

Selv om du ikke gjør noen av feilene ovenfor, vil du fort ende med å begå en annen klassisk feil: Å lage emneknagger om temaer du ender med å ha svært lite innhold om. Tanken er som regel god – storbyferier i USA er vi gode på, så det skal vi også vise på bloggen. Når hverdagen kommer og artiklene skal produseres, viser det seg likevel at tida ikke strekker til.

Siden hverdagen er travel, kan dette være vanskelig å unngå. Idealet bør likevel være følgende: Lag kun emneknagger om temaer du har/skal ha så mye innhold om at emneknaggen blir en skikkelig bra landingsside. Så får du heller opprette nye knagger når du innser at «dette kan bli en nyttig side for leseren og gi økt trafikk».

Konklusjon: Slik håndterer du tags

Tags, eller emneknagger, kan altså gi nettsidene dine en boost. Med en eviggrønn introtekst og automatisk oppdatering kan du nå opp på lukrative søkeord nesten gratis, og gi verdifull oversikt til leseren samtidig.

For å unngå fallgruvene bør du imidlertid holde full styring over bruken. Jeg sier ikke at tags bør være en del av bedriftens innholdsstrategi, men du bør i hvert fall ha en strategi. Og følge den. Det betyr at alle som publiserer på nettstedet, må vite hvilke tags som fins og hva de skal være, og sannsynligvis at kun nettredaktøren bør ha tilgang til å opprette nye.

Hvis du inspirert av dette vil foreta en opprydning, må du også huske å sette opp redirects. Ellers kan opprydningen resultere i dårligere SEO og brukervennlighet, i stedet for det motsatte.

 

Trenger du hjelp? Ta kontakt for en kaffekopp og en prat.

 

Kontakt oss

Innholdsrådgiver Gjermund Glesnes

Gjermund Glesnes

Innholdsrådgiver

gjermund.glesnes@cloudmedia.no